Hvordan var det i praksis?

Den første praksisperioden er over for lengst og nå er det under én uke til periode nummer to. Denne gangen skal jeg være på en skole i Hønefoss og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med det, jeg skal faktisk hjem allerede i morgen!

Siden jeg har lovet å skrive litt om hvordan det var i praksis tenkte jeg det var en fin anledning å gjøre det nå. Kanskje noen av dere vurdere å ta pedagogikk, kanskje ikke, her er i hvert fall min opplevelse av hvordan det var i praksis. Jeg kan jo først starte med å si at det ikke har vært noen selvfølge at jeg skulle bli lærer, det er først noe jeg bestemte meg for i fjor. Hvis noen hadde kommet for et par år siden og sagt at det var lærer jeg skulle bli tror jeg kanskje jeg bare hadde ledd. Jeg har nemlig alltid vært den som gruet meg i flere uker til å holde presentasjon for klassen, og sommerfuglene i magen er nesten uutholdelige hvis jeg veit jeg må snakke høyt foran en forsamling. Ikke det beste utgangspunktet for å bli lærer med andre ord!

Likevel måtte jeg finne på noe lurt, da det å “bli noe innen media” ikke gikk helt etter planen. Så valget falt på læreryrket. Jeg endte opp i Bergen, og etter å ha vært igjennom noen uker med forelesninger og seminarer var det klart for å hoppe ut i det. Seks uker med praksis var planlagt og dere kan jo se for dere hvordan disse sommerfuglene mine fikk boltre seg fritt når oppstart nærmet seg. Heldigvis blei jeg plassert på en veldig fin skole, sammen med to av mine medstudenter. Vi ble delt inn på den måten at de to andre skulle jobbe sammen, mens jeg var på egenhånd. Jeg skulle med andre ord ha ansvar for undervisning i en klasse helt aleine! I fare for høres dum ut; jeg veit at undervisning foregår aleine i den virkelige verden, men vi hadde hele tiden blitt fortalt at vi kom til å måtte være sammen med andre studenter, så det ble et lite sjokk med en gang.

Første dagen vi møtte opp var jeg livredd, første timen jeg skulle ha undervisning aleine var jeg livredd og stort sett alle dagene i mellom var jeg livredd. Det var i hvert fall ikke langt om å gjøre! Jeg har jo alltid hørt at øvelse gjør mester, og at med nok trening slutter man å grue seg til slike ting, det hadde jeg dog nesten gitt opp håpet om at kom til å skje. MEN, så var det var jo ikke bare skummelt hele tiden. For selv om jeg var milevis utenfor komfortsonen hver dag var det jo litt gøy og! Etter en time var overstått kom mestringsfølelsen, og den gjorde det verdt det. Jeg fant også ut noen teknikker som gjorde at jeg håndterte situasjonen bedre og de skal jeg helt klart ta med meg inn i neste praksisperiode. Og nå som jeg er tilbake på universitetet har jeg faktisk merket (når vi gjør øvinger) at det ikke like skummelt å stå foran klassen lenger. Det er fortsatt ikke det mest avslappende jeg kan gjøre, men erfaringen fra praksisen må ha hjulpet litt. 

Mitt første møte med læreryrket var, til tross for det jeg skrev over her faktisk veldig bra. Jeg fikk lov til å undervise i tidenes klasse, og det mener jeg virkelig! De var engasjerte, løste alle oppgaver jeg ga dem uten å stille spørsmål ved det, og selv når de skulle gi meg anonym tilbakemelding på oppleggene mine var de skikkelig greie. De var konstruktive, kom med gode tips og ikke minst; de var snille. Jeg var livredd (ingen overraskelse der) for at de kom til å skrive litt krasse ting, men jeg fikk stikk motsatt. Og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg veit at andre på studiet ikke hadde like lette forhold i sin praksis, så jeg var virkelig heldig med både skolen, klassen og veilederen min.

Temaet jeg underviste i er kanskje ikke det morsomste innen mediefaget, jeg underviste nemlig i norsk mediehistorie, men det var en spennende utfordring. Jeg lærte i hvert fall at det er utrolig viktig å gjøre stoffet relevant med gode eksempler og oppgaver. Neste gang jeg skal undervise i dette temaet kommer jeg garantert til å gjøre mange justeringer på oppleggene jeg lagde i høst, men læringskurven er bratt og jeg kan ikke annet enn å prøve meg frem. Noe fungerer og noe fungerer ikke, sånn vil det alltid være. Jeg veit i hvert fall etter å ha vært igjennom en praksisperiode og etter noen veldig inspirerende forelesninger nå i vinter at jeg har lyst til å være en kreativ lærer. Jeg har lyst til å finne på praktiske ting så ofte det lar seg gjøre og la elevene få jobbe mye selvstendig. Det er i hvert fall sånn jeg tenker nå, når studietiden er over og jeg forhåpentligvis får meg en jobb får vi se hvor mye tid det blir kreativ utfoldelse med alt som heter rapporter, vurdering osv. Men jeg tenker det er et fint utgangspunkt å jobbe ut ifra.

Det er i hvert fall veldig deilig å kjenne etter å har bodd og eksistert utenfor komfortsonen min i mer eller mindre hele høst at jeg er på rett vei og at jeg har valgt rett yrke.

Sara

Hvordan overleve i et kollektiv?

Matrester i vasken, kjeler som ikke blir vasket etter bruk og naboer som gamer hele natta. Kollektivlivet kan mildt sagt vare utfordrende til tider, og særlig hvis du har fått smaken på hvordan det er å bo alene. Nå mens jeg studerer i Bergen bor jeg på 12 kvadratmeter stor hybel, og deler både kjøkken og bad med 5 andre studenter. Dette er kanskje ikke en typisk kollektiv-modell, men jeg har absolutt kjent på hvordan det er å bo med andre, på godt og vondt. Synes du kollektivlivet høres skummelt ut? Her kommer noen tips jeg har plukket opp på veien.

Bare for å ha sagt det, på dette bilde er kjøkkenet vårt ryddig. Det er ikke alltid like rent og pent, men stort sett gjør alle en innsats for at det skal være hyggelig å bo her.

Senk standardene dine

Dette er faktisk et ganske viktig punkt, for det er ikke realistisk at alle andre har akkurat de samme preferansene som deg. Her på studenthuset bor det folk fra alle mulige nasjoner og forrige semester bodde det en her som hadde helt andre standarder hva gjelder vasking enn resten av gjengen. Vi måtte ofte mase på han når det var hans tur til å vaske, og det var ikke nødvendigvis det at han var lat (ok, litt kanskje), men i hans øyne var det ikke møkkete. Så når vi andre nesten la papir på doringen, grein ikke han på nesa en gang. Selv om man ikke skal godta at folk ikke vasker etter seg tror jeg det kan være en god idé å senke standardene litt i hvert fall, det er for eksempel ikke verdt å starte en krig over brødsmuler på benken. Hvilket fører meg videre til neste punkt…

Pick your battles

Sammenlignet med et überskittent toalett, søppeldunker som flyter over og gamle middagsrester som ligger fremme for tredje dag på rad er kanskje ikke de brødsmulene her og der så fryktelig farlig likevel. Så ikke gå rundt å pirk på folk over småting hele tiden, si heller i fra om ting som faktisk er viktig. Er det enkelte ting som gjentar seg gang på gang er det selvfølgelig lov å si fra. Og hvis noe virkelig plager deg er det bedre å si i fra istedenfor å gå rundt å irritere seg i ukesvis, helt til du tilslutt sprekker.

Si i fra tidlig

Jeg føler jeg motsier meg selv litt nå, men hvis det er noe som virkelig er viktig for deg så si i fra med en gang. Det er bare dumt å gå rundt og irritere seg over ting, så tydelig kommunikasjon er lurt. Jeg tror at hvis man ikke sier i fra med en gang kan ting fort bli mye større enn de egentlig trenger å være. Det e heller ingen god idé å gjøre det til en vane å rydde opp etter andre, da kan du fort ende opp med å gjøre deg selv en bjørnetjeneste. Så si i fra hvis det er noe.

Vaskeliste og klare regler

For å unngå mye unødvendig uenighet er en vaskeliste alfa og omega. Da veit alle når det er sin tur til å vaske og det går aldri en uke uten at fellesområdene blir vasket – med mindre noen sluntrer unna da! Selv synes jeg det er viktig å vaske skikkelig når det først er min tur. Da veit du for det første at det blir skikkelig reint når i hvert fall du vasker, og da har ingen noe å “ta deg på”. Andre regler er det også greit å bli enige om sammen, for eksempel ting som; hvem kjøper dopapir, skal noe av maten være felles osv.

Gjør sosiale greier sammen

Dette har vi ikke vært noe flinke til i det hele tatt, men så blir det kanskje noe annet når man bor sammen i en leilighet. Hos oss er det ganske stor gjennomtrekk, men hvis man veit at man skal bo sammen en stund og deler alle andre rom enn soverom med hverandre er det litt viktig å finne på hyggelig ting sammen fra tid til annen. Det kan være alt fra felles middag sammen, til filmkveld eller vors. Da blir kollektivlivet sosialt og kanskje ender du opp med å få venner for livet.

Spør først

Ikke arranger megafest uten å spørre de andre om det faktisk er greit. Kanskje romkameraten din har et jobbintervju dagen etter eller noe annet viktig på agendaen, da er det litt kjipt å ligge våken hele natten fordi en annen i kollektivet bestemte seg for å ha uannonsert fest. Det går rett og slett på normal folkeskikk. Ikke knabb maten eller andre ting fra andre heller. Dette er jo egentlig veldig selvfølgelig, men tydeligvis ikke for alle. Jeg har opplevd å bli frastjålet blant annet en melpose (av alle ting), smør, pizza og matboksen min. Matboksen kom heldigvis til rette igjen og pizzaen ble erstattet av en langt kjipere pizza. Forbruksvarer er det dog ikke alltid så lett å ha oversikt over, og det er veldig “lett” å bara ta litt. Men det synes jeg ikke er greit i det hele tatt, da er det mye bedre å bare spørre. Sjansen for at noen sier nei til å gi deg litt mel til pannekakene er veeldig liten.

Ja, min hylle er den stappfulle nederst! The struggle is real når man må dele kjøleskap med to andre…

En enkel regel å leve etter når man bor i kollektiv er egentlig “vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg”. Jeg tror man kommer langt med det 🙂

Har du noen gode tips?

Sara

Vaffel-søndag

Det er kanskje litt tidlig å kalle dette en tradisjon, men i dag er andre søndagen på rad at Matias  og jeg steiker oss vafler. Noe skal man jo ha å kose seg med på studenthybelen, og vafler er både enkelt, billig og veeldig godt! Og på studentkjøkkenet vårt er det ikke manko på vaffeljern for å si det sånn! Jeg husker da jeg først kom hit fikk jeg helt sjokk, det var ingen kaffetrakter her, på et studentkjøkken! Vaffeljern derimot, det hadde de tre-fire av. Haha, prioriteringer! Jeg tenkte jeg bare skulle titte innom og kanskje klare å friste noen med noen vaffelbilder en søndagskveld. Jeg lagde som vanlig for mange, så en plate for bli med i lunsjboksen i morgen.

Rømme og syltetøy er et must!

Dere trenger sikkert ikke oppskrift på vaffelrøre, ikke at jeg følger noen heller. Men for ordens skyld, i denne røra hadde jeg smeltet smør, egg, melk, mel, sukker og kardemomme. Hadde jeg hatt bakepulver og vaniljepulver ville jeg hatt i det og!

Skikkelig søndagsfresh på dette bilde med nyvasket og bustete hår, en hud som ikke samarbeider helt om dagen og koseklær! Det er vel litt sånn søndager skal være. Håper dere har hatt en fin uke, og at den kommende blir like bra!

Sara

Back at it!

Jeg må vel nesten starte med å ønske dere et riktig godt nyttår! Håper dere hadde en fin slutt på 2018 og at det nye året har behandlet dere bra så langt. Jeg kunne med fordel hatt en litt bedre overgang til det nye året, jeg var nemlig så heldig å pådra meg barnesykdommen hånd-, fot- og munnsyken i jula… Det anbefales ikke for å si det mildt. Halsbetennelse, kløende og ikke minst sviende “blemmer” som gjør det vondt å gå, spise og ta på ting er stikkordene. Dagene som var igjen av ferien etter jeg ble frisk har jeg brukt på å slappe av og gjøre meg klar for siste etappe av studiet.

Nå er jeg tilbake i Bergen for den siste lange perioden med forelesninger og seminarer, før ny praksisrunde venter i februar. Denne gangen skal jeg få ha praksis i Hønefoss og jeg er så utrolig glad for det!

Siden sist har jeg som sagt ikke gjort så altfor mye, men jeg har fargelagt en del i Mummiboka jeg fikk til jul, blitt hektet på bullet journaling og vært litt med venner. Det har med andre ord vært en rolig start på året. Alle innleggene jeg hadde planer om å poste i romjula og ikke minst dette pepperkakehuset jeg hadde gledet meg til å bake ble rett og slett ikke noe av. Det er selvfølgelig litt kjipt, jeg elsker jo jula, MEN nå er januar her og jeg er klar!

Nå burde jeg egentlig lest pensum, men så fikk jeg (endelig) skikkelig lyst til å åpne bloggen og skrive litt igjen. Og hvor typisk er det ikke da at jeg har klart å legge igjen minnekortleseren min hjemme? I den innebygde leseren på maskinen min sitter det fast en bit, så det blir med andre ord ingen nye bilder før Matias kommer på besøk.

I mangel på bilder legger jeg ved dette som Matias tok med sin mobil for litt siden. Og jeg kan betrygge dere med at jeg ikke er så sur som jeg ser ut til altså! Dette var nok et øyeblikk med dyp konsentrasjon som skulle resultere i et instavennlig bilde. Som vanlig ble det ikke det! Hehe

Nå får jeg kanskje slutte å prokrastinere, og heller komme meg gjennom de 10 sidene vi skal lese om vurdering i mediefaget. Wish me luck!

Hvordan har 2019 vært så langt for deg?

Sara

Min førjulstid i bilder

Kvelden før kvelden! Hurra 🙂 I dag har vi vært hos bestemor å spist mølje, eller jeg har spist grøt da, men koselig var det! Og nå sitter Matias og jeg hos mamma, snart klare til i morgen. I går feiret vi bursdagen til  Matias, det ble en kjempekoselig kveld med gode venner! Jeg holdt på i så og si hele går med pynting av kake, Kinder-kake sto på menyen. Bilde av den kommer seinere 🙂

Nå tenkte jeg  bare å stikke en liten tur innom for å dele noen bilder av min førjulstid. For selv om mye av tiden har gått med til skolearbeid har jeg lurt inn en haug med kos også! I Bergen fikk jeg med meg både Pepperkakebyen og julemarkedet i tillegg til det har jeg prøvd å knipse litt bilder når jeg har vært med på noe. Her kommer et knippe bilder 🙂

Desember startet med en kjempekoselig juleavslutning med Malin. Juleverksted sto på planen, og etter mye om og men ble det noen julekort utav dagen.

Vi koste oss med skolebrød, gløgg, Youtube og masse skravling 🙂

Hjemme her har jeg hatt mitt eget lille verksted med gavelaging og innpakning. Jeg har lagd litt julegodt som skal gis bort i år, og innpakning selvfølgelig. I år har jeg ikke kjøpt noe nytt gavepapir (det gjorde jeg kanskje ikke i fjor heller?), tanken er i hvert fall å få brukt opp det jeg har. Hvem trenger vel ørten forskjellige typer innpakningspapir? 

Tidligere denne uka var jeg i Oslo for å møte den fine Radisson-gjengen! Det var som vanlig veldig koselig, vi spiste, skravlet og tok noen glass vin – perfekt førjulskveld!

Synne er den ultimate hosten og disker alltid opp med masse godt, i tillegg er hun super på å pynte bord! Vi må prøve å være litt flinkere til å møtes neste år, nå hadde vi faktisk ikke sett hverandre siden bryllupet til Karoline i juni! Jeg har jo vært i Bergen i høst, så det er jo litt av årsaken, men vi får det til hvis vi vil 🙂

Vi spiste deilig grøt med maasse smør! Yum.

Fine Synne 🙂

Håper dere får en kjempefin julefering i morgen 🙂

– Sara

Oppskrift: julesirup

Når ordene jul og sirup blir slått sammen kan det jo ikke slå feil? Jeg er i hvert fall i ekstase over denne veldig enkle, men utrolig gode oppskriften som kan brukes til så mye forskjellig godt. Jeg har allerede rukket å ha en liten dæsj i kaffekoppen og det ble SÅ godt! Her kommer oppskriften 🙂

Ingredienser: 1,5 dl vann // 1,5 dl sukker // 1 ss kanel // 1 ss ingefær // 1 ss nellik // 1 ss allehånde // 1/2 ss muskatnøtt // 1/3 ss pepper //

Ha alle ingrediensene i en kjele og la det småputre på platen i ca. 15 minutter. Da har sirupen fått litt tid til å tykne, men om den står for lenge kan den bli for tykk – så pass på!

La sirupen avkjøle seg helt før du har den over på en steril glassflaske, oppbevar den i kjøleskap. Pynt gjerne med en liten tag og en julete tråd. Jeg brukte en pepperkakeform som mal for å få formen og den hvite tusjen er faktisk en kalktusj, men hvilken som helst hvit tusj fungerer. Skal du gi en slik bort i gave anbefaler jeg å skrive ingrediensene på baksiden slik at mottakeren vet hva som er i.

Sirupen kan brukes vil mye forskjellig, for eksempel som saus på is og desserter, på pannekaker eller som jeg har gjort i dag; i kaffekoppen. For å få melkeskum varmet jeg bare opp melken i en kjele og kjørte den et par minutter i blenderen. Smaken på denne herligheten minner litt om julelatten jeg lagde for noen år siden faktisk, bare litt mildere!

Yummy, nå har vi julesirup for hele resten av julen! Det er ikke mye av denne som trengs for å gi smak nemlig. Gleder meg til å teste den på andre ting, tror den gjør seg veldig på varme pannekaker og kanskje i en julete drink? Håper det smaker 🙂

– Sara

Julestemning på Bergen Julemarked

Hei! Har dere spist lussekatter i dag? Det har jeg 🙂 I går var mamma og jeg hos bestemor for litt julebaking, sirupssnipper sto på planen, men jeg måtte jo ha noen lussekatter til i dag og, så da jeg kom hjem ble det en porsjon med det. Så nå har jeg kommet i gang med bakingen til jul! Jeg har ikke tenkt til å bake så veldig mye i år egentlig, men noen trøfler skal jeg alltids få til, fattigmann må onkel få også, skal jeg jo få bakt et pepperkakehus! Det må enn så lenge vike litt, for i dag fikk jeg utdelt hjemmeeksamen i mediefagsdidaktikken, så den neste uka blir det mye skriving på meg. Mellom slagene skal jeg prøve å få lagt ut en oppskrift eller to, men i mellomtiden får dere kose dere med noen bilder fra da jeg var på Bergens Julemarked forrige uke.  

Bare inngangen gir umiddelbar julestemning!

Her kunne man få servert crêpe,

glasserte epler,

og mye annet godt!

Det var mulig å kjøre både pariserhjul og karusell.

Ble det for kald var det bare å varme seg ved bålpannen.

Også kunne man selvfølgelig kjøpe mange fine julegaver av diverse slag. Alt fra hjemmelagde julekuler, til strikkede ting til disse søte Disney-figurene kunne kjøpes med hjem for å glede noen.

Julemusikken surret i bakgrunnen og ulike lukter av jul fantes bak hvert hjørne. Så koselig det er med julemarked!

Har du vært på julemarked i år?

– Sara

Høsten byr på inspirasjonspåfyll

Hei dere ♥ Så rart å åpne Blogsoft igjen etter så lang tid! Dette studieåret er så annerledes fra de tre andre jeg har hatt og det er selvfølgelig årsaken til at jeg ikke er så mye her inne lenger. Det å være i praksis har rett og slett tatt alt fokuset mitt i det siste og det er så viktig for meg å gjøre det så bra som mulig. Tusen takk til dere som klikker dere innom dag etter dag likevel ♥ Blogg har for meg alltid vært en koselig hobby og ikke noe jeg skal måtte gjøre. Så når overskuddet og lysten til å blogge ikke har vært til stede de siste ukene har jeg heller ikke logget meg inn for å presse ut noen ord.

Nå har jeg tre uker igjen i praksis og oppholdet i Bergen er snart over for dette semesteret og jeg er vel egentlig ganske sikker på at motivasjonen kommer til å øke mange hakk når jeg er tilbake i gode, trygge Hønefoss. Innen den tid er det jo mer enn innafor å begynne med litt jule-innlegg igjen også, og det skal jeg ikke misse for alt i verden! Gleder meg til det! Jeg fikk faktisk også litt inspirasjon da jeg var ute en tur her om dagen. Forrige uke var det nemlig høstferie i skolen så jeg tok en bitteliten tur hjem. Da ble tiden brukt til å planlegge mitt aller første undervisningsopplegg og møte så mange som mulig. Jeg var blant annet ute å gikk en tur med Malin og da knipset jeg disse bildene.

Min første undervisningstime aleine holdt jeg mandag denne uken, og gjett om jeg var nervøs? Tenkte jeg skulle skrive litt mer om mine opplevelser i praksis seinere, jeg har bare lyst til å holde noen flere timer først. Nå er jeg faktisk en ørliten tur hjemme igjen, Matias og jeg var i bursdagen til besteforeldrene hans i går. Bestefaren ble 90 år her om dagen og bestemoren fyller 85 år i november, så de slo seg sammen og lagde en litt større feiring. Det ville jeg ikke gå glipp av så da ble det en liten helg i Hønefoss ♥ Håper dere har hatt en fin helg, så snakkes vi plutselig!

– Sara


#hverdag #student #studier #bergen #hønefoss #familie #venner #bursdag #høst #bilder 

Jeg er den som…

God helg! Nå er jeg ferdig med første praksisuke og selv om det bare er observasjon som gjelder disse to første ukene har det vært veldig gøy! Vi kommer til å være med i flere timer etter høstferien og da skal jeg også begynne å undervise. I dag sitter jeg å jobber med forberedelser til disse timene jeg skal ha hvor temaet kommer til å være norsk mediehistorie. Det er kanskje ikke det mest lettfordøyelige stoffet innenfor mediefaget, men jeg klarer forhåpentligvis å gjøre det litt spennende. Jeg skal straks fortsette jobbingen, men ville bare innom for å ønske dere en riktig god helg og dele en morsom liste jeg fant på bloggen til Ida Wulf med dere. Si gjerne i fra hvis noen av dere svarer på den samme, det hadde vært gøy å se 🙂

På bussen er jeg den som alltid håper det ikke kommer noen å setter seg ved siden av meg og den som stresser i minst to stopp før jeg skal av. Kommer stopp-knappen til å fungere, står det noen i veien og vil dørene lukke seg opp? Her om dagen åpnet faktisk ikke dørene seg og jeg måtte stå i en tettpakket buss enda ett stopp, for så å gå hjem i regnet – så kom ikke å si at frykten ikke kommer fra noe sted!

Om morgenen er jeg stort sett alltid drittrøtt! Jeg har vært B-menneske hele livet så skuffelsen er alltid like stor når alarmen ringer. 

I krangler er jeg ganske irriterende påståelig til tider! Det er ikke det at jeg liker å krangle, jeg er bare sikker på at jeg har rett når jeg først tar en diskusjon. Haha, sjarmerende trekk! 

På kafé er jeg så ofte jeg kan, jeg elsker å slappe av og skravle over en kopp kaffe, sitte i min egen verden å se på folk eller jobbe effektivt uten distraksjonene en har hjemme. 

På matbutikken er jeg enten veldig effektiv eller veldig vimsete. Jeg er stor fan av å planlegge matinnkjøpene på forhånd slik at jeg har en handleliste å forholde meg til. Samtidig liker jeg godt å gå på matbutikken, spesielt butikker jeg ikke har vært på før eller ikke er så ofte og da kan jeg gjerne gå rundt en stund å bare titte. Matbutikker i utlandet er selvfølgelig et mekka for meg!

På restaurant er jeg ubesluttsom og lite kreativ! Jeg velger ofte det samme jeg har spist før, og hvis jeg ikke gjør det ender jeg altfor ofte opp med å angre når matten settes på bordet. 

På Facebook er jeg ikke så veldig delaktig for å være helt ærlig. Jeg er innom i løpet av dagen hvis det dukker opp varsler eller hvis jeg kjeder meg, men jeg poster sjeldent noe annet enn blogginnlegg på pagen min. 

Om høsten er jeg veldig basic white chick. Jeg elsker tykke gensere, serietitting og pumpkin spice latte! Sorry, not sorry. 

På trening er jeg sjelden om dagen! Jeg har trent litt hjemme, men jeg vil ikke kalle det å være på trening. 

Hjemme alene er jeg en som benytter meg av anledningen til å kose meg med en serie, spille inn en videoblogg eller lage akkurat den maten jeg vil ha! Jeg kan riktig nok begynne å kjede meg litt, i hvert fall hvis det blir for lenge.

I kø er jeg den som alltid irriterer meg over andre. Jeg irriterer meg over folk som sniker, folk som ikke legger på sånn delepinne på båndet etter seg, folk som bare skal spørre om noe and the list goes on. Det er så enkelt som å stille seg i kø, vente på din tur og vise høflighet overfor andre. 

I søvne er jeg den som snur seg hundre ganger i løpet av natten. Sikkert veldig gøy for Matias som må dele seng med meg 🙂

Som student er jeg god på skippertak (dette har jeg dog blitt mye flinkere til å ikke benytte meg av), flink når det kommer til økonomien og verdensmester i prokrastinering!

På kino er jeg den som gjerne er halvveis nedi popcornbøtta før filmen er i gang. Og når alle har funnet plassene sin og filmen er i gang drar jeg gjerne fram et stort skjerf som jeg kan pakke meg inn i, det er jo alltid kaldt på kino!

I dag er jeg litt stresset over disse timene jeg skal planlegge! Tenk hvis elevene kjeder seg ihjel eller hvis jeg gjør ting for konkret eller vanskelig? 

Det var litt random fakta om meg en fredags ettermiddag. Håper dere har en fin dag og at resten av helgen blir super!

– Sara 


#meg #blogg #blogger #spørsmål #hverdag 

Studentbolig og praksisplass

Hei! Er det bra med dere? Jeg tok meg rett og slett helt fri fra alt som het blogg nå den siste uken, jeg tenkte det var bedre enn at jeg skulle tvinge inn ett innlegg her eller der bare for å gjøre det. Uken som var ble nemlig ganske hektisk, med flytting fra den midlertidige boligen jeg bodde i her i Bergen til en studentbolig jeg skal ha resten av studietiden. Det har selvfølgelig også vært forelesninger, i tillegge til praksismøte på skolen jeg nå er i praksis hos. Vi er tre stykker som skal være på samme skole i mediefag og på møtet fikk vi tilbud om å få lov til å være med på fagdagen skolen skulle ha på fredagen som var, så vi tyvstartet praksisen litt. I dag er riktig nok den første offisielle praksisdagen og så langt må jeg si at jeg er veldig fornøyd med skolen jeg har fått! Det virker mye mindre skummelt enn jeg hadde sett for meg å skulle ut i praksis, så dette tror jeg kommer til å bli veldig bra!

Nå er jeg endelig på plass ny bolig, praksis er i gang og jeg kjenner jeg endelig kan senke skuldrene litt. Her er noen bilder av min lille hybel!

Det er ikke store rommet jeg har, men det er nok til meg. Jeg har en liten pult hvor jeg kan sitte å jobbe, et klesskap, seng og en vaske med speil. Kjøkken og bad deler jeg med flere andre. 

Den største utfordringen er å skulle dele bad og kjøkken med andre, men så langt ser det ut til å gå veldig fint! Det eneste jeg har å utsette på kjøkkenet er at det IKKE er kaffetrakter der! Det er fire, ja fire vaffeljern på kjøkkenet, men ingen kaffetrakter. Kaffe er helt essensielt for meg i studietiden (og ellers) så jeg skal straks ut for å hente en fra Finn. Ei snill dame har en hun skal gi bort så da kastet jeg meg over den så fort jeg så annonsen. Da skal jeg nok klare å komme meg gjennom dette året uten problem. 

Håper dere har en fin mandag!

– Sara 


#student #studentbolig #bolig #bergen #ppu #lærer #hverdag