Oppskrift: Kinderkake

Dere som følger meg på Instagram så kanskje at jeg i desember delte bilde av bursdagskaken jeg ladge til Matias? Han har egentlig ikke pleid å gjøre så mye utav bursdagen sin, men denne gangen ble det en liten feiring med gode venner. Da benyttet jeg anledningen til å bake en kake jeg har hatt lyst til å lage lenge; Kinderkake. Jeg har sett litt diverse varianter av Kinderkaker på nett og Instagram så jeg har klødd i fingrene etter å prøve noe lignedne selv. Jeg har plukket oppskrifter fra rundt om kring overalt, så alle elementene er hentet fra ulike sider og satt sammen til denne kaken. Håper jeg kan friste!

Kakebunnene

Kakebunnene er bare vanlig sjokoladekake som jeg fant oppskrift på hos Godt.no, den oppskriften anbefaler jeg riktig nok ikke, så bruk hvilken som helst annen oppskrift på sjokoladekake. Jeg lagde to bunner, men hvis du har en god oppskrift som hever godt kan du komme unna med å lage en som du deler i to på midten. Jeg har egentlig en slik oppskrift et sted, men fant det selvfølgelig ikke når jeg trengte den. Typisk! Jeg anbefaler å bruke en litt mindre springform enn standard 24cm, da blir kaken mindre i diameter, men mye høyere. Det synes i hvert fall jeg ser veldig fint ut.

Lag og stek kakebunnene som vanlig og la de avkjøle seg helt før frostingen skal på.

Kinder-frosting

Som frosting har jeg brukt en oppskrift fra denne fine bloggen, som originalt ble brukt til bueno-cupcakes. Ingrediensene er:

  • 225g smør (romtemperert)
  • 450g melis
  • 150g Kinder Maxi

Smelt sjokoladen og la den stå til avkjøling mens du gjør ferdig resten. Pisk smøret til du får en myk og fin konsistens. Ha så i melis litt etter litt, miks godt helt til alt er blandet. Det kan være lurt å gjøre dette i en kjøkkenmaskin hvis du har. Så er det tid for å ha i den smeltede sjokoladen, mens du fortsatt pisker heller du i sjokoladen. Det er viktig at sjokoladen ikke er for varm når du gjør dette, men den må selvfølgelig ikke ha stivnet igjen heller. Hvis frostingen føles litt hard kan du ha i en- to teskjeer med kokende vann.

Ha først litt frosting på fatet du skal bruke for å “feste”kaka, så tar du et lite lag mellom de to bunnene. Selve kaken skal dekkes  i to omganger. Dette gjør man for å få et så glatt og fint resultat som mulig. Ha først på ett ganske tynt lag, det er viktig at du får dekt hele kaken og tettet igjen eventuelle hull. Bruk en spratula eller lignende til å jevne ut kantene, husk bare å ikke ha frosting som er skrapet av tilbake i bollen. Litt av poenget med å legge to lag er å unngå kakesmuler i det endelige resultatet. Sett kaken kjølig til frostingen har stivnet, så er det klart for lag nummer to. Gjør akkurat det samme som første gang. Hvis du trenger litt tips til hvordan påføre ville jeg søkt opp på Youtube. Jeg hadde litt knapt med tid da denne kaken ble laget så jeg rakk ikke ta bilder underveis.

Sett kaken tilbake i kjøleskapet igjen til lag nummer to har stivnet.

Sjokoladeganache

Ganachen er en helt vanlig standard ganache laget av smeltet sjokolade og fløte. Jeg brukte ca. 1 dl mørk sjokolade og 0,5 dl fløte. Varm opp fløten og tilsett sjokoladen. Pisk til alt er blandet helt og sett til avkjøling. Det er viktig at blandingen ikke er for varm når den skal helles på kaken. Når blandingen har avkjølt seg noe er det bare å helle litt og litt ganche rundt kanten av kaken slik at det ser ut som om sjokoladen har rent  nedover kaken (det har den jo for så vidt gjort og). Det er ikke så lett å få dette fint, men jeg gjorde i hvert fall et forsøk. Ha også sjokolade på toppen av kaken. Når denne har stivnet er det bare å gå i gang med pyntingen! Jeg pyntet i vei med Kinderegg, Bueno, Kinder Maxi og Kinder Schokobons, også sprøytet jeg det som var igjen av frostingen litt rundt omkring for å få en helhet på kaken og for å støtte opp litt bak pynten.

Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha tatt litt bilder underveis i prosessen, men Matias har bursdag rett før jul og tiden strakk rett og slett ikke til. Kaken ble ferdig rett før gjestene kom, og det ville jo vært litt dumt om kaken ikke ble ferdig i tide fordi jeg skulle knipse bilder! Haha, da veit du at du er blogger..

Sara

Hvordan overleve i et kollektiv?

Matrester i vasken, kjeler som ikke blir vasket etter bruk og naboer som gamer hele natta. Kollektivlivet kan mildt sagt vare utfordrende til tider, og særlig hvis du har fått smaken på hvordan det er å bo alene. Nå mens jeg studerer i Bergen bor jeg på 12 kvadratmeter stor hybel, og deler både kjøkken og bad med 5 andre studenter. Dette er kanskje ikke en typisk kollektiv-modell, men jeg har absolutt kjent på hvordan det er å bo med andre, på godt og vondt. Synes du kollektivlivet høres skummelt ut? Her kommer noen tips jeg har plukket opp på veien.

Bare for å ha sagt det, på dette bilde er kjøkkenet vårt ryddig. Det er ikke alltid like rent og pent, men stort sett gjør alle en innsats for at det skal være hyggelig å bo her.

Senk standardene dine

Dette er faktisk et ganske viktig punkt, for det er ikke realistisk at alle andre har akkurat de samme preferansene som deg. Her på studenthuset bor det folk fra alle mulige nasjoner og forrige semester bodde det en her som hadde helt andre standarder hva gjelder vasking enn resten av gjengen. Vi måtte ofte mase på han når det var hans tur til å vaske, og det var ikke nødvendigvis det at han var lat (ok, litt kanskje), men i hans øyne var det ikke møkkete. Så når vi andre nesten la papir på doringen, grein ikke han på nesa en gang. Selv om man ikke skal godta at folk ikke vasker etter seg tror jeg det kan være en god idé å senke standardene litt i hvert fall, det er for eksempel ikke verdt å starte en krig over brødsmuler på benken. Hvilket fører meg videre til neste punkt…

Pick your battles

Sammenlignet med et überskittent toalett, søppeldunker som flyter over og gamle middagsrester som ligger fremme for tredje dag på rad er kanskje ikke de brødsmulene her og der så fryktelig farlig likevel. Så ikke gå rundt å pirk på folk over småting hele tiden, si heller i fra om ting som faktisk er viktig. Er det enkelte ting som gjentar seg gang på gang er det selvfølgelig lov å si fra. Og hvis noe virkelig plager deg er det bedre å si i fra istedenfor å gå rundt å irritere seg i ukesvis, helt til du tilslutt sprekker.

Si i fra tidlig

Jeg føler jeg motsier meg selv litt nå, men hvis det er noe som virkelig er viktig for deg så si i fra med en gang. Det er bare dumt å gå rundt og irritere seg over ting, så tydelig kommunikasjon er lurt. Jeg tror at hvis man ikke sier i fra med en gang kan ting fort bli mye større enn de egentlig trenger å være. Det e heller ingen god idé å gjøre det til en vane å rydde opp etter andre, da kan du fort ende opp med å gjøre deg selv en bjørnetjeneste. Så si i fra hvis det er noe.

Vaskeliste og klare regler

For å unngå mye unødvendig uenighet er en vaskeliste alfa og omega. Da veit alle når det er sin tur til å vaske og det går aldri en uke uten at fellesområdene blir vasket – med mindre noen sluntrer unna da! Selv synes jeg det er viktig å vaske skikkelig når det først er min tur. Da veit du for det første at det blir skikkelig reint når i hvert fall du vasker, og da har ingen noe å “ta deg på”. Andre regler er det også greit å bli enige om sammen, for eksempel ting som; hvem kjøper dopapir, skal noe av maten være felles osv.

Gjør sosiale greier sammen

Dette har vi ikke vært noe flinke til i det hele tatt, men så blir det kanskje noe annet når man bor sammen i en leilighet. Hos oss er det ganske stor gjennomtrekk, men hvis man veit at man skal bo sammen en stund og deler alle andre rom enn soverom med hverandre er det litt viktig å finne på hyggelig ting sammen fra tid til annen. Det kan være alt fra felles middag sammen, til filmkveld eller vors. Da blir kollektivlivet sosialt og kanskje ender du opp med å få venner for livet.

Spør først

Ikke arranger megafest uten å spørre de andre om det faktisk er greit. Kanskje romkameraten din har et jobbintervju dagen etter eller noe annet viktig på agendaen, da er det litt kjipt å ligge våken hele natten fordi en annen i kollektivet bestemte seg for å ha uannonsert fest. Det går rett og slett på normal folkeskikk. Ikke knabb maten eller andre ting fra andre heller. Dette er jo egentlig veldig selvfølgelig, men tydeligvis ikke for alle. Jeg har opplevd å bli frastjålet blant annet en melpose (av alle ting), smør, pizza og matboksen min. Matboksen kom heldigvis til rette igjen og pizzaen ble erstattet av en langt kjipere pizza. Forbruksvarer er det dog ikke alltid så lett å ha oversikt over, og det er veldig “lett” å bara ta litt. Men det synes jeg ikke er greit i det hele tatt, da er det mye bedre å bare spørre. Sjansen for at noen sier nei til å gi deg litt mel til pannekakene er veeldig liten.

Ja, min hylle er den stappfulle nederst! The struggle is real når man må dele kjøleskap med to andre…

En enkel regel å leve etter når man bor i kollektiv er egentlig “vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg”. Jeg tror man kommer langt med det 🙂

Har du noen gode tips?

Sara

Vaffel-søndag

Det er kanskje litt tidlig å kalle dette en tradisjon, men i dag er andre søndagen på rad at Matias  og jeg steiker oss vafler. Noe skal man jo ha å kose seg med på studenthybelen, og vafler er både enkelt, billig og veeldig godt! Og på studentkjøkkenet vårt er det ikke manko på vaffeljern for å si det sånn! Jeg husker da jeg først kom hit fikk jeg helt sjokk, det var ingen kaffetrakter her, på et studentkjøkken! Vaffeljern derimot, det hadde de tre-fire av. Haha, prioriteringer! Jeg tenkte jeg bare skulle titte innom og kanskje klare å friste noen med noen vaffelbilder en søndagskveld. Jeg lagde som vanlig for mange, så en plate for bli med i lunsjboksen i morgen.

Rømme og syltetøy er et must!

Dere trenger sikkert ikke oppskrift på vaffelrøre, ikke at jeg følger noen heller. Men for ordens skyld, i denne røra hadde jeg smeltet smør, egg, melk, mel, sukker og kardemomme. Hadde jeg hatt bakepulver og vaniljepulver ville jeg hatt i det og!

Skikkelig søndagsfresh på dette bilde med nyvasket og bustete hår, en hud som ikke samarbeider helt om dagen og koseklær! Det er vel litt sånn søndager skal være. Håper dere har hatt en fin uke, og at den kommende blir like bra!

Sara

Back at it!

Jeg må vel nesten starte med å ønske dere et riktig godt nyttår! Håper dere hadde en fin slutt på 2018 og at det nye året har behandlet dere bra så langt. Jeg kunne med fordel hatt en litt bedre overgang til det nye året, jeg var nemlig så heldig å pådra meg barnesykdommen hånd-, fot- og munnsyken i jula… Det anbefales ikke for å si det mildt. Halsbetennelse, kløende og ikke minst sviende “blemmer” som gjør det vondt å gå, spise og ta på ting er stikkordene. Dagene som var igjen av ferien etter jeg ble frisk har jeg brukt på å slappe av og gjøre meg klar for siste etappe av studiet.

Nå er jeg tilbake i Bergen for den siste lange perioden med forelesninger og seminarer, før ny praksisrunde venter i februar. Denne gangen skal jeg få ha praksis i Hønefoss og jeg er så utrolig glad for det!

Siden sist har jeg som sagt ikke gjort så altfor mye, men jeg har fargelagt en del i Mummiboka jeg fikk til jul, blitt hektet på bullet journaling og vært litt med venner. Det har med andre ord vært en rolig start på året. Alle innleggene jeg hadde planer om å poste i romjula og ikke minst dette pepperkakehuset jeg hadde gledet meg til å bake ble rett og slett ikke noe av. Det er selvfølgelig litt kjipt, jeg elsker jo jula, MEN nå er januar her og jeg er klar!

Nå burde jeg egentlig lest pensum, men så fikk jeg (endelig) skikkelig lyst til å åpne bloggen og skrive litt igjen. Og hvor typisk er det ikke da at jeg har klart å legge igjen minnekortleseren min hjemme? I den innebygde leseren på maskinen min sitter det fast en bit, så det blir med andre ord ingen nye bilder før Matias kommer på besøk.

I mangel på bilder legger jeg ved dette som Matias tok med sin mobil for litt siden. Og jeg kan betrygge dere med at jeg ikke er så sur som jeg ser ut til altså! Dette var nok et øyeblikk med dyp konsentrasjon som skulle resultere i et instavennlig bilde. Som vanlig ble det ikke det! Hehe

Nå får jeg kanskje slutte å prokrastinere, og heller komme meg gjennom de 10 sidene vi skal lese om vurdering i mediefaget. Wish me luck!

Hvordan har 2019 vært så langt for deg?

Sara