Hvordan overleve i et kollektiv?

Matrester i vasken, kjeler som ikke blir vasket etter bruk og naboer som gamer hele natta. Kollektivlivet kan mildt sagt vare utfordrende til tider, og særlig hvis du har fått smaken på hvordan det er å bo alene. Nå mens jeg studerer i Bergen bor jeg på 12 kvadratmeter stor hybel, og deler både kjøkken og bad med 5 andre studenter. Dette er kanskje ikke en typisk kollektiv-modell, men jeg har absolutt kjent på hvordan det er å bo med andre, på godt og vondt. Synes du kollektivlivet høres skummelt ut? Her kommer noen tips jeg har plukket opp på veien.

Bare for å ha sagt det, på dette bilde er kjøkkenet vårt ryddig. Det er ikke alltid like rent og pent, men stort sett gjør alle en innsats for at det skal være hyggelig å bo her.

Senk standardene dine

Dette er faktisk et ganske viktig punkt, for det er ikke realistisk at alle andre har akkurat de samme preferansene som deg. Her på studenthuset bor det folk fra alle mulige nasjoner og forrige semester bodde det en her som hadde helt andre standarder hva gjelder vasking enn resten av gjengen. Vi måtte ofte mase på han når det var hans tur til å vaske, og det var ikke nødvendigvis det at han var lat (ok, litt kanskje), men i hans øyne var det ikke møkkete. Så når vi andre nesten la papir på doringen, grein ikke han på nesa en gang. Selv om man ikke skal godta at folk ikke vasker etter seg tror jeg det kan være en god idé å senke standardene litt i hvert fall, det er for eksempel ikke verdt å starte en krig over brødsmuler på benken. Hvilket fører meg videre til neste punkt…

Pick your battles

Sammenlignet med et überskittent toalett, søppeldunker som flyter over og gamle middagsrester som ligger fremme for tredje dag på rad er kanskje ikke de brødsmulene her og der så fryktelig farlig likevel. Så ikke gå rundt å pirk på folk over småting hele tiden, si heller i fra om ting som faktisk er viktig. Er det enkelte ting som gjentar seg gang på gang er det selvfølgelig lov å si fra. Og hvis noe virkelig plager deg er det bedre å si i fra istedenfor å gå rundt å irritere seg i ukesvis, helt til du tilslutt sprekker.

Si i fra tidlig

Jeg føler jeg motsier meg selv litt nå, men hvis det er noe som virkelig er viktig for deg så si i fra med en gang. Det er bare dumt å gå rundt og irritere seg over ting, så tydelig kommunikasjon er lurt. Jeg tror at hvis man ikke sier i fra med en gang kan ting fort bli mye større enn de egentlig trenger å være. Det e heller ingen god idé å gjøre det til en vane å rydde opp etter andre, da kan du fort ende opp med å gjøre deg selv en bjørnetjeneste. Så si i fra hvis det er noe.

Vaskeliste og klare regler

For å unngå mye unødvendig uenighet er en vaskeliste alfa og omega. Da veit alle når det er sin tur til å vaske og det går aldri en uke uten at fellesområdene blir vasket – med mindre noen sluntrer unna da! Selv synes jeg det er viktig å vaske skikkelig når det først er min tur. Da veit du for det første at det blir skikkelig reint når i hvert fall du vasker, og da har ingen noe å “ta deg på”. Andre regler er det også greit å bli enige om sammen, for eksempel ting som; hvem kjøper dopapir, skal noe av maten være felles osv.

Gjør sosiale greier sammen

Dette har vi ikke vært noe flinke til i det hele tatt, men så blir det kanskje noe annet når man bor sammen i en leilighet. Hos oss er det ganske stor gjennomtrekk, men hvis man veit at man skal bo sammen en stund og deler alle andre rom enn soverom med hverandre er det litt viktig å finne på hyggelig ting sammen fra tid til annen. Det kan være alt fra felles middag sammen, til filmkveld eller vors. Da blir kollektivlivet sosialt og kanskje ender du opp med å få venner for livet.

Spør først

Ikke arranger megafest uten å spørre de andre om det faktisk er greit. Kanskje romkameraten din har et jobbintervju dagen etter eller noe annet viktig på agendaen, da er det litt kjipt å ligge våken hele natten fordi en annen i kollektivet bestemte seg for å ha uannonsert fest. Det går rett og slett på normal folkeskikk. Ikke knabb maten eller andre ting fra andre heller. Dette er jo egentlig veldig selvfølgelig, men tydeligvis ikke for alle. Jeg har opplevd å bli frastjålet blant annet en melpose (av alle ting), smør, pizza og matboksen min. Matboksen kom heldigvis til rette igjen og pizzaen ble erstattet av en langt kjipere pizza. Forbruksvarer er det dog ikke alltid så lett å ha oversikt over, og det er veldig “lett” å bara ta litt. Men det synes jeg ikke er greit i det hele tatt, da er det mye bedre å bare spørre. Sjansen for at noen sier nei til å gi deg litt mel til pannekakene er veeldig liten.

Ja, min hylle er den stappfulle nederst! The struggle is real når man må dele kjøleskap med to andre…

En enkel regel å leve etter når man bor i kollektiv er egentlig “vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg”. Jeg tror man kommer langt med det 🙂

Har du noen gode tips?

Sara

4 kommentarer
    1. Jeg bodde jo i kollektiv i mange år, først på studenthybel og siden i privat kollektiv. Mye samme. Man må senke kravene, og samtidig ha husmøter etc, for å ta opp ting. Jeg likte det på den tiden, NÅ hadde jeg overhode ikke orket bo med flere..

      1. I mange år, såpass! Det skjønner jeg veldig godt! 🙂 Det hadde sikkert fungert bedre hvis dette var første gang jeg studerte og ikke hadde hatt mitt eget sted i så mange år først. Men jeg må si jeg har blitt godt vant! Hehe. Heldigvis er de jeg bor med hyggelig folk, så det er bare settingen jeg ikke er helt komfortabel med. Meen nå er det ikke lenge før jeg er tilbake på kjente trakter ^^ Ha en fin kveld!

      1. Hehe, er enig med deg der! Men det er ikke så mange andre alternativer innenfor mitt økonomiske budsjett akkurat her i Bergen. Vi leier jo en leilighet i Hønefoss og, så må bare finne meg i denne situasjonen til jeg er ferdig 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg