Nå er det snart to måneder siden jeg levde som veganer i en uke, og jeg tenkte det var på tide å fortelle litt hvor jeg står nå. Jeg har fått veldig mange spørsmål av venner og familie om jeg er vegetarianer, om jeg ikke spiser ditt og datt, om jeg skal fortsette å spise sånn for alltid osv. Jeg skjønner at folk lurer, jeg har jo alltid spist “vanlig mat”, og mange vet jo ikke hva det innebærer i de forskjellige grenene. 

Skal jeg være helt ærlig har jeg ikke lyst til å kalle meg noen ting. Jeg har ikke lyst til å sette kostholdet mitt i en bås og låse meg helt, derfor er jeg verken veganer, vegetarianer eller pescetarianer. Om jeg absolutt må kalle med noe må det være fleksitarianer. Jeg synes det uttrykket høres litt teit ut, og egentlig litt meningsløst, men det kan være greit å ha en betegnelse å gi til folk som ikke forstår. Det markerer et ønske om å gjøre bevisste valg når det kommer til animalske produkter. Og det har jeg gjort helt siden veganuken min. Etter den uken var over fortsatte jeg å ikke spise noe kjøtt, det fristet rett og slett ikke. Og det er heller ikke noe jeg savner. Jeg lager ikke kjøttretter hjemme, men hvis samboeren min en dag vil ha kjøtt i sin rett lager vi det ved siden av. Dette har fungert helt utmerket så langt!

Jeg har spist kjøtt et par ganger etter dette, blant annet i en konfirmasjon og i et middagsselskap. Jeg kunne helt klart valgt annerledes i den konfirmasjonen, men isteden for å bare spise brød, potetsalat og salat valgte jeg å legge på et spyd med scampi og et par skiver spekeskinke. I middagsselskapet kunne jeg tatt med egen mat, men jeg har ikke lyst til å måtte begynne å gjøre det hver gang. Når det kommer til andre animalske produkter unngår jeg det i større grad nå enn før, men jeg lar ikke vær å spise noe fordi det inneholder melk eller egg. Jeg lager meg dog ikke kokt egg lenger og drikker ikke melk til frokosten. 

Jeg har noen grunner for hvorfor jeg ikke vil blir hundre prosent vegetarianer. Den ene grunnen er at jeg ikke har lyst til å alltid måtte være den som tar med seg mat når man skal bort til folk. Oldemoren min for eksempel er over 90 år og hun ville aldri forstått et sånt valg, hun ville tatt det som en fornærmelse om jeg ikke spiste maten hennes. Så isteden for å fortelle henne om dette spiser jeg heller det jeg får servert hos henne. Det som er positivt er at veldig ofte legger folk til rette slik at man ikke trenger å ta sånne valg. Hos mamma har jeg for eksempel fått servert vegetarlasagne og på grilling hos onkel hadde jeg med meg et par ting selv. 

Den andre grunnen har mye å gjøre med tilgjengeligheten. Joda, vi har mange gode erstattere i Norge, men vi har en evig lang vei å gå. Mange synes det er rart at vegetarianer på død og liv skal ha kjøtterstattere. Det de ikke tenker på er at for veldig mange handler det ikke om at de ikke liker smaken av kjøtt, men at de av forskjellige årsaker velger å avstå fra det. Enten det er av miljøhensyn, på grunn av helsemessige årsaker eller av etiske grunne liker fortsatt mange smaken av kjøtt. Og enkelte ting kan ikke erstattes, i hvert fall per nå. Hvis bestemor inviterer familien på fårikål til høsten kan ikke jeg komme med falaflene min å slenge de oppi kjelen. Så da kommer jeg til å ta en porsjon. Og med den beste samvittighet. 

Så kommer selvfølgelig det etiske aspektet inn. Jeg ønsker ikke å være med å bidra til en industri som gjør så mye vondt mot dyr. Og nå skal de av dere som vil få lov til å kalle meg en hykler. Hvordan kan jeg si dette når jeg fortsatt spiser melkesjokolade med melk i, eller spiser syltetøy med karmin? Jo fordi jeg er av den oppfatning at alt hjelper. Hvis alle hadde hatt én kjøttfri middag i uken hadde det hjulpet masse. Nå spiser jeg middag med kjøtt kanskje én dag i måneden isteden for kanskje 6-7 dager i uken og føler da at jeg kan unne meg den porsjonen med fårikål eller de rullene med maki en sjelden gang. Jeg synes det er så utrolig synd at mange vegetarianer ikke mener det er bra nok før folk tar den helt ut og blir veganere på heltid. Det bidrar ikke til noe positivt, tvert imot virker det nok veldig demotiverende å ikke føle at den ene kjøttfrie middagen i uka hjelper.

Jeg tenker selvfølgelig også på helsa, å redusere inntaket av kjøtt og spise mer grønnsaker er utelukkende positivt for helsa. Det er i hvert fall ingen fare for å ikke få i seg fem om dagen lenger! Det er heller ingen fare for å få en hel haug med mangler så lenger man spiser et variert vegetarkosthold. Beveger du deg bort mot veganer må man være litt med påpasselig med B12, men det finnes selvfølgelig tilskudd for det. 

Så da vet dere hva jeg tenker om dette. Jeg spiser et variert kosthold, med svært lite inntak av kjøtt og trives så langt veldig med det. 

Hva er dine tanker rundt dette temaet?

– Sara 

#vegetarianer #veganer #pescetarianer #fleksitarianer #kosthold #mat #helse